|
04. november 2010 |
|
Trening av bikkjer og tur til tretopphytte I går trente jeg hundene foran bilen. Hadde med Ritas hunder så det ble et 7-spann. Men vi sliter litt med lederhundene, eller kanskje mangel av lederhunder. Nå har vi hatt 6 - seks - uker sammenhengende med løpetid! Først Muna og så Xanti. Det har jo ført til at disse to har måttet gå fremst, siden hannhundene ikke er interessert i å gå framover med løpetispe bak seg, og de andre hundene heller ikke er særlig gode leder-emner. Men som andre tisper er jo disse to mer interessert i andre ting enn å jobbe, når de har løpetid, så det har vært noen frustrasjoner underveis. Xanti gikk så langt at hun nektet å gå fremst den siste uke av løpetida. Da måtte Fi eller Imsa trå til med en hjelpende pote der framme sammen med Muna. Nå var Xanti ferdig med løpetida rett før helga, så på treningsturen på mandag ble hun satt i led sammen med Rakkas, slik at Muna skulle få litt fri. Både Rakkas og Xanti gikk som ei kule, og Muna syntes det var helt topp å gå i point! I går skulle jeg trene hundene alene. Jeg satte opp samme lederpar som på mandag, og trodde dette skulle gå fint! Men hvor lenge var Adam i Paradis? 2 km. Da fant Xanti og Rakkas en elgskank! i veikanten. Det er ei skogskoie like ved der, som brukes av jegere i jakta. De har en slakteplass ved koia, og det var sikkert derfra skanken var kommet. Jeg fikk tak i skanken og hev den til skogs, og greide å overtale hundene til å fortsette etter vegen. Men da ville ikke Xanti gå lenger. Hun hang på nakkelina til Rakkas. Da byttet jeg plass på Muna og Xanti.  Muna jobbet bra, men det var ikke lett å gå sammen med Rakkas. For rett som det var at han gikk i galopp, så tverrvendte han bakover og rett ut i grøfta. Med alle de andre hundene oppå hverandre, og skikkelig linesurr som resultat. Bra hundene ikke er kranglete med hverandre. Til og med bayeren takler dette, uten så mye som et knurr! Hvor mange ganger Rakkas gjorde dette, talte jeg ikke, men det var temmelig frustrerende for både Muna og meg.  Bakfra har vi Skaidi og Prikken, Fi, Imsa og Xanti, Rakkas og Muna. Tirsdag 2. nov hadde Hamar og Omegn-avdelinga av Norsk Siberian Husky Klubb tur til ei av tretopphyttene. Det hadde vært frost på forhånd, og dagen begynte med snø som gikk over til regn. Skal si det var glatt! Da vi ankom hytta var det skumring, men Jan Frydenlund, som har vært med å bygge hytta, og hjalp oss med å leie den for kvelden, hadde tent mange fakler slik at det var en koselig stemning der. Det var ikke mange som ville være med å gå tur på det dårlige føret. Men Jeg, Rita og Frank lista oss ut på glatta med hver vår hund. Sigmund var forresten med et lite stykke med en valp. Det var bedre føre i skogen, men skodda var tett som en vegg i lyset fra hodelyktene, så det var umulig å orientere seg. Vi holdt oss til glatte vegen. Vi holdt oss på beina alle sammen og kom velberget tilbake til hytta. Der var det kaffe og noe å bite i.  Her er tretopphytta i dagslys. |
Dette området ble sist oppdatert 04.01.11.