Det blir ikke så ofte oppdatert, men jeg må prøve å få med noen av
bildene jeg har tatt av hundespannet hittil i år.
2. nyttårsdag. Kjørte fra Øvre Åstbru og innover Øyervegen. Her går Muna
alene som leder. Det fungerte greit.
Jøtul var med Jon på trugetur denne dagen.
På tilbakeveien satte jeg Xanti fram. Hun går alltids hjemover. Muna
begynte også å bli sliten i hodet og ukonsentrert, men det hjalp å få
støtte av Xanti.
12. januar. Startet fra Fuglesengsæterkrysset. Alle er ivrige før start.
Gråhundene og bayeren synes det er stas å lage mest mulig lyd.
Sporet gikk ned på Mesna ved Mesnasaga. Her har vi fint driv langs
Sør-Mesna.
Det var spor opp ved Baggen og oppover Tassladdholvegen, men hervar det
nysnø i løypa. Dette syntes ikke Xanti noe om, og ville ikke gå lenger.
Da var det Fi som fikk prøve seg foran. Det gikk greit et stykke, men Fi
skal jo base i snøen eller sjekke alle spor hun ser utenfor løypa, så da
løypa snudde oppå Onsum-myra satte jeg Xanti foran igjen.
16. januar. Trine og Nero var med. Hadde med ekstra mannskap fordi jeg
skulle tråkke med truger det siste stykket av hundeløypa. Den biten som
går under høgspenten mellom enden av Blisterbekkvegen og Onsum-myra er
ikke god å kjøre første gang med snøscooter, og særlig ikke med den løse
snøen som er i vinter. Vi starta ved bommen i Blisterbekkvegen. Oppe ved
enden av vegen tok jeg på meg trugene og vada ut i løssnøen. Det var
ikke mye hold i snøen, så jeg gikk nedi til midt på leggen. Trine prøvde
å holde igjen spannet bak meg. Det gikk sakte framover, og hundene ble
utålmodige. De var ikke stille! Det er den sakteste kilometeren jeg noen
gang har kjørt med hundespann. Vi kom da til slutt ned til Onsum-myra og
fant igjen scootersporet. Derfra kjørte vi ned på Sør-Mesna og opp igjen
ved Mesnasaga og vegen tilbake til bilen.
17. Januar. Nå var hele runden av hundeløypa klar, så nå skulle jeg
prøve den. Skaidi og Rakkas var på besøk denne helga, så de var med.
Startet på parkeringsplassen ved Rolandskoia (Pedersvehøgda, rv 216).
Løypa følger høgspenten opp på Onsum-myra der den deler seg. Jeg valgte
å kjøre ned på Sør-Mesna derfra. På bildet er vi på tur østover
Sør-Mesna.
Løypa går på land ved Mesna-saga og opp på Blisterbekkvegen. På bildet
står vi midt i bakkene i Blisterbekkvegen. Her har jeg jagd sau i
sauesankinga. Flere ganger.
Passert Onsum-myra nok en gang, og på tur ned bakkene mot
parkeringsplassen.
Muna og Skaidi i led, Fi og Rakkas på midten, Prikken og Xanti bakerst.
21. januar. Har hatt noen turer i hundeløypa med 4- spann også. Dette
var nok en av de sjeldne turene Xanti gikk hele runden som leder. Men
hard løype og godt føre er nok positivt for viljen. Likedan at det hadde
gått noen før oss i løypa. Det var heller ikke så kaldt denne dagen, for
bayeren gikk uten frakk.
Ja, gråhundene er ikke med. De fikk løpetid i januar begge to, og da er
det slutt på at de vil være med på spannet. Jon har hatt dem med på
snørekjøreturer, men det er ikke moro det heller. Imsa kommer nok i gang
igjen uti mars, mens Jøtul håper vi er drektig, så hun blir nok ikke med
på spannet igjen denne vinteren.
11. februar. Det snødde en del dagen før, og om natta kom vinden og
flytta på snøen. Vi var de første ut i løypa etter dette været, og
Skaidi og Muna fikk en utfordring.
Her er løypa helt borte. Den kan skimtes mellom trærne lenger framme.
Jeg er svært fornøyd med de egenskapene Muna viser til å finne igjen
sporet under slike forhold. Hun begynner også å bli temmelig sikker på
høyre og venstre. Jeg har god tro på at hun vil bli en skapelig
lederhund med tiden. Muna og Skaidi fungerer godt sammen i led.
13. februar. Morsdagstur. Inger og Maia var med. Maia er border collie
og opptatt av hvor mor er. Her går hun bakerst sammen med Prikken.
Hundene jobba jevnt. Det gikk ikke fort for det var kaldt og fokksnøen
var temmelig trå. Og der snøscooteren hadde bomma på løypa gikk vi ned
med både slede og mannskap. Med to på sleden er det vanskelig å unngå
velt når den ene meia bare forsvinner rett ned...
Tilbake ved bilen igjen. Skaidi og Muna fremst. Fi og Rakkas i point. Så
Xanti alene og bakerst Maia og Prikken.
Og Inger på sleden. |