|
22. mars 2011 |
Jøtuls mage ...har blitt stor, og etter Jøtuls mening er den til for å bli klappet på! Nå vil Jøtul helst ta livet med ro. Vi kan godt gå på tur, men det går ikke fort. På golvet foran kjøkkenbenken er favorittstedet. Det kan jo hende at noe godt kommer dalende derfra...  Når hun ligger rolig på golvet, ser vi valpene bevege seg. Juret har også blitt tydelig. Men det er ekstra nakent, fordi hun ble barbert da hun ble undersøkt med ultralyd. Ellers har jeg vært dårlig til å ta bilder i det siste. Det skjer ikke så mye å ta bilder av. Det blir til at en kjører samme løypa når en er ute på tur, og har med de samme hundene, så det er begrensa hvor mye spennende en greier å ta bilder av. Men noen morsomme turer likevel. Som da jeg kjørte i hælene på Kine Skauen. Det var riktig nok bare den korte runden i hundeløypa, 8 km, men bayeren viste hva som bor i henne bare hun vil. Jobbe så hardt over så mange kilometer har hun aldri gjort før. De andre fikk også selvsagt et kick av å få løpe så tett etter et annet spann hele veien, men den største forskjellen var det på Fi. Spennende var det også da jeg oppdaget spor etter flokken fra Mesna Islandshestsenter. Hundeløypa går et stykke etter en skogsveg (Tassladdholvegen) som har vært brøytet i vinter. Denne vegen bruker de å ri etter. Jeg har møtt dem i vegene i området der to-tre ganger i vinter (ikke med slede og hundespann) og de har vært mange! 20 - 30 hester har det nok vært i følget. Denne dagen var det rundt 10 cm nysnø i vegen, så det var vanskelig å se hvilken veg hestene hadde gått siden de var så mange og hestebeina sparker opp snøen. Jeg var veldig spent på om jeg kom til å møte dem. Jeg aner jo ikke hvordan hundene vil reagere på en sånn flokk. Men jeg så dem ikke, heldigvis. |
|
Dette området ble sist oppdatert 22.03.11.