Om schipperke - en rasepresentasjon
Ved Anne Guri Moum

Siden jeg egentlig har liten erfaring med rasen, så har jeg søkt informasjon andre steder. Derigjennom har jeg funnet ut at Guri er en typisk schipperke. Det som jeg skriver her beskriver hvordan Guri er, hvordan jeg har opplevd møter med andre schipperker og det jeg har lest meg til. Kilder: Norsk schipperke Klubb, Svenska Schipperke Ringen, @lt om schipperke.

Bakgrunn
Schipperke er en belgisk rase, fra området Flandern - den er faktisk den minste av de belgiske fårehundene, kanskje med felles aner med de litt større belgiske fårehundene langt tilbake i tiden. Schipperken gjette ikke store dyr som ku og sau, men ender, høns og gjess var dens oppgave. Den ble også brukt til vakthund og rottefanger på gårdene og på kanalbåtene.  

Gemytt
Når vi har dette som grunnlag, skjønner vi at schipperken ble avlet som en brukshund. Den er veldig energisk, nysgjerrig, robust og årvåken. Den er alltid klar for å være med på det som skjer, og den får med seg absolutt alt. Den er en vakthund, og ingen kommer inn på dens eiendom uten å bli varslet. (Guri holder et lurveleven uten like til hun får snust på vedkommende, og når jeg sier det er greit, så er hun bare blid og fornøyd og hilser velkommen.) Schipperken er lojal, og hengiven overfor sin familie, men tilbakeholden, nærmest arrogant overfor fremmede. (Guri vil snuse på fremmede, men ikke bli klappet før hun bestemmer det selv.)

I Danmark kalles den populært for ”den lille sorte djævel”. Og energisk og oppfinnsom som den er, kan den fort bli nettopp det, hvis den ikke får normal hundeoppdragelse. Bruk ”myke” metoder med fokus på belønning av riktig atferd, så skal det ikke mye til før du får en lydig hund. Bruker du metoder som innebærer tvang får du snart en frustrert hund som blir ulykkelig og kanskje aggressiv.

Mosjon
Siden schipperken er en liten hund, har den ikke store krav til mosjon. Den tilpasser seg det meste, alt fra blokkleilighet i byen til livet på landet. Men den vil som sagt være med på alt. Den er en liten hund, men tar ikke hensyn til det selv. Den elsker å være med på turer i skog og mark og på fjellet, og den tar seg fram i alt slags terreng. Også om vinteren. Skitur ingen hindring! Den går faktisk an å snørekjøre med, men det er best å sitte på armen i nedoverbakker. Selvsagt får den problemer hvis det er mye løssnø, men den lærer fort å gå i dine spor… Men husk: Legg ikke ut på langtur uten trening! Det blir mange skritt for en sånn liten hund.

Og du får den hunden du skaper selv: Gir du den mye mosjon, vil den ha mye mosjon. Gir du den lite mosjon, krever den ikke så mye. Schipperken vil også ha hjernetrim, så en lett blanding av turer og arbeidsøkter der den får brukt hjerne og nese gjennom uka er det beste.

Schipperken som familiehund
Den egner seg svært godt som familiehund, siden den trives veldig godt sammen med barn. Selvsagt må barn og hund lære seg å omgås på en god måte, men jeg tror ikke det kreves mye. De erfaringene jeg har med Guri og barn er veldig gode. Hun er ikke vant til barn siden vi ikke har noen selv, men hun havner fortere på et barne-fang, enn hun vil bli klappet av voksne. Vær oppmerksom på at schipperken krever å få være sammen med familien. Den vil mistrives hvis den blir stengt ute fra familien, enten på et rom eller ute i hundegård. Den har ikke noe problem med å finne seg i at den må være hjemme alene den tiden folk er på jobb/skole, men når folk er hjemme vil den være sammen med sin flokk.

Pelsstell
Schipperken har en lettstelt pels; strie dekkhår og kort, myk underull. Det blir ikke tover i pelsen og det fester seg ingen ting i den. Men den røyter i perioder, og da er produksjonen av svarte hybelkaniner stor. Det lønner seg å børste pelsen litt da. Det kreves ingen spesiell kam eller børste, en vanlig hundebørste er helt grei å bruke.

Schipperken overfor andre hunder
Her vil jeg ikke være for påståelig, men den er ikke av de mest sosiale. Her er det nok individuelle forskjeller. Guri er nysgjerrig og åpen for fremmede hunder, men hun vil ikke leke med dem. Hun har nok erfaring med at de andre fort blir hardhendte. Det er sikkert en forklaring at de fleste hundene hun treffer er mye større enn henne. Hjemme har hun etter hvert fått et anstrengt forhold til begge bayerne, mens gråhundene går hun bra sammen med. Etter å ha vært på utstilling noen ganger og opplevd flere schipperker sammen, har jeg et klart inntrykk av at de er, som de fleste andre raser, noen store rasister. Det vil si at de trives best sammen med hunder av egen rase. Jeg har også opplevd enkelte hannhunder så voktende at de blir aggressive mot andre hunder. Slik oppførsel er ikke ukjent hos andre raser også. Det er greit å være oppmerksom på slik at en har mulighet til å forebygge helt fra valpestadiet.

Helse
Schipperken er en sund og frisk hund. Selvsagt finns det forekomster av sykdommer som epilepsi, tyroksinproblemer, hjerteproblemer, HD, kreft m.m. men det er såpass sjelden, at en regner det ikke som noe problem. Rasen blir gammel, ofte 14 – 16 år, derfor må du regne med å ha hund i mange år om du kjøper en sånn. At den blir så gammel er jo et sunnhetstegn.